Bisletbekken. |
|
Bislettbekken hadde sitt utspring på de flate jordene på gården Ullevold i
Vestre Aker, der Ullevål sykehus ligger. Tilsiget fra jordene i området var
bekkens spede opprinnelse. Videre rant bekken nedover Pilestredet
(Pilestrædveien), over Holbergs plass (Vendom), videre mot Tullins gate, Kr.
August gt., Universitetsgaten, over Spikersuppa for å ende opp nede i
Pipervika hvor den dannet et lite myrområde, som var et populært hekkested
for trekkfugler i sommerhalvåret. I første halvdel av 1800-tallet hadde
bekken åpent løp og kunne til tider være ganske vannrik, noe som førte til
store oversvømmelser. Det var på den tiden smått med bebyggelse langs bekken
slik at skadene var begrenset. Fra 1840-årene kom det oppsving i
byggevirksomheten, noe som førte til stadig mer forurensning av bekken, men
først på midten av 1800-tallet begynte arbeidet med å legge bekken i rør.
Siden 1880 har bekken vært tildekket sør for Bislet, og fra 1893 sør for
Ullevål. |
|
I forbindelse med
opprettelsen av Bislet høgskolesenter i 1990-årene, der Frydenlunds bryggeri
lå, ble en liten del av bekken gjort synlig igjen ved å bli ført frem som en
liten parkbekk gjennom området med skole og kontorblokker. Tilbake til Majorstuen |
.
Grønningen park
er byens første offentlige park og ble anlagt på begynnelsen av1800-tallet og lå
nede ved de
gamle sjøbodene og Store Strandgate. I årene 1805/06 plantet gartner Balle over
300 hollandske
lindetrær. Prosjektet ble mislykket, men ved hjelp Selskabet for Christiania Byes Vel og
en del fanger
fra festningen sto anlegget ferdig 1819.
Grønningen eller Esplanaden som parken også ble kalt ble en meget populær promenadepark
hvor
militærkorpset ga regelmessige konserter. I likhet med mange andre parker ble også denne parken tatt til byggegrunn. Børsselskapet
la beslag på tomten og i 1826 begynte oppføringen av Børsbygningen. Det gjenstående parkarealet
har senere
fått navnet Børshagen