En kulturvandring i bydelen Free Hit Counter

Denne veiviseren er ment som et forslag til en kulturvandring  i bydelen, slik at interesserte kan ta seg frem på egen hånd. Og hva er vel bedre å bruke som utgangspunkt for turen enn Broen i Frognerparken . Ingen park i Norge kan vise til slik mangfold som Frognerparken. Den er landets største turistattraksjon og verdt en tur for seg selv, helst med guide. Etter en rundtur i Frognerparken rusler vi ut i Kirkeveien og ned til Gyldenløves gate hvor Arnulf Øverland vokste opp. Gaten har navn etter Ulrik Fredrik Gyldenløve, stadtholder i Norge fra 1664, som var en meget populær mann, på grunn av sin holdning og interesse for Norge. Opprinnelig var gaten laget med en ridesti langs trærne, som skulle gå fra Slottet og ut på landet, men Vigelandsparken satte en stopper for dette. Fremdeles finnes spor etter ridestien. De går fra tidligere Frogner skole og opp til Eckersbergs gate. Apropos Eckerbergs gate, i nr.16 bodde Johan Borgen fra 1902 til 1909. Vandrer vi videre nedover kommer vi til   fontenen på Arno Bergs plass. Plassen er oppkalt etter arkitekten og historikeren Arno Berg (1890-1974). Berg  arbeidet som amanuensis ved Norsk Folkemuseum, sekr. i Selskabet for Oslo bys vel og redaktør av bladet St. Halvard. Han var dessuten byantikvar i Oslo i tiden 1956 til 1963, og spesialist på Oslo bys historie. Hadde vi fulgt Gyldenløves gate videre ned mot Frogner skole måtte vi gått langs det tidligere Bondejordet. Her så byens første
skolehage dagens lys i 1906, under Marie Jørstads ledelse. Navnet Bondejordet ble lenge brukt på den nederste delen av Gyldenløves gate. Men vi skal følge Eilert Sundts gate opp til Briskebyveien. Her tar vi til høyre og går mot   Holtegaten hvor vi støter på galleriet Albin Up. Nå befinner vi oss på Briskeby. Opprinnelig var dette to husmannsplasser under Frogner Hovedgård, men fulgte med Lille Frogner gård da denne ble utskilt fra Hovedgården. Her vokste det etter hvert fram en liten, isolert, landsby som bevarte sin egenart, selv etter at den ble innlemmet i byen i 1878. Det sies om strøket og beboerne på Briskeby "i gamle dager" at de ikke hadde det beste ryktet. Det var en "innesluttet, stridbar befolkning der ikke alltid var synderlig vennlig stemt likeoverfor  saadanne udenforstaaende der tilfeldigvis hadde vovet seg indenfor deres territorium". Noen av de gamle trehusene fra den opprinnelige Briskeby er fremdeles å finne i området. Vi følger Briskebyveien ned til Colbjørnsens gate og bort til Skovveien/Camilla Colletts vei. I Skovveien 17 bodde Arnulf Øverland i tidsrommet 1910 - 1921, etter at han og familien flyttet fra Gyldenløves gate 40. Navnet Skovveien har sitt utspring i Uranienborgskogen. Dette var en furuskog som hørte til løkken Uranienborg. På høydedraget, hvor den tidligere skogen lå, finner vi Uranienborg kirke. Veien gikk fra Frognerveien langs Bymarksgrensen opp til tunet på løkken Uranienborg. Alleen opp til Uranienborg er delvis bevart ved kastanjetrærne i øvre del av Skovveien. Veien gikk langs østsiden av Uranienborgskogen og i Prof. Dahls gate like under den høyeste bakken i Holteløkken. Skovveien skal  ha gitt husrom til flere skribenter. Welhaven skal ha bodd i nr. 39. Følger en Skovveien langs med parken ender vi ut i Uranienborgveien. Lenge var dette en privat vei, og gikk gjennom Uranienborgskogen. Først i slutten av 1870-årene ble den opparbeidet med meget betydelig skjæringer. Skjæringen mellom Josefines gate og Holtegaten er bevart ├ąpen og fredet fordi den viser den typiske karakteren av fjellgrunnen i Oslo. Man ser her en sterkt foldet mørk leirskifer med kalkknoller. Følger vi Uranienborgveien oppover kommer vi inn i Eilert Sundts gate igjen. Fortsetter vi videre i retning Bogstadveien passerer vi nr. 52 hvor familien og Sigrid Undset bodde fra 1904-12. Turen går videre bort til Bogstadveien / Rosenborggaten. Her tilbrakte den kjente eventyrsamler og forfatter P. Chr. Asbjørnsen sine siste dager. Følger vi Bogstadveien opp til neste gatehjørne kommer vi til Dronning Astrids gate. Her var det i mange år et ved og koksutsalg. Nå er dessverre utsalget nedlagt og den gamle vedboden revet. Men stopper en opp, titter inn i den nye parken, kan en fremdeles finne spor etter den gamle løkka Nygaard. På siden av handballbanen står fortsatt noen gamle kastanjetrær og  minner om en svunnen tid. Den vesle gatestubben fører oss til Vibesgate hvor Sigrid Undset, sammen med sin søster og mor, flyttet inn i nr. 20. Her ble de boende i 3 år før de flyttet til Eilert Sundts gate. Vi går Vibes gate opp til Schønings gate og følger den i retning Kirkeveien. Her tar vi en stopp på hjørnet av Jac. Aalls gate. I Schønings gate 25 finner vi ved siden av inngangen et skilt, satt opp av Selskabet for Oslo Byes Vel, som markerer her har forfatteren   Andre' Bjerke hatt sin bolig. Skiltingen er et tiltak Oslo Byes Vel har tatt initiativet til for å markere at her har en kulturhistorisk hendelse funnet sted eller person hatt tilhold. Selskabet har siden de begynte med markeringen montert ca 100 skilt rundt om i byen, av dem er ca 20% å finne i vår bydel. Dette viser at bydelen har hatt stor innflytelse på kulturlivet i landet. Så følger vi gatene Jac. Aalls gt/ ├saveien/Industrigaten/ Fagerborggaten, en strekning hvor lite har funnet sted, og kommer inn i Pilestredet. Det opprinnelige navnet var Pilestrædveien, noe som har sitt utspring i   de mange piletrærne som sto langs veien. Før dette ble den kalt Rakkerstrædet, eller Natmandsveien, ettersom nattmannen, mannen som sto for byens renovasjon, holdt til på Natmandshaugen (der hvor dagens Rikshospitalet ligger). Det var assessor Jørgen Brochmann, eier av løkken Brochmann - (som lå mellom Pilestredet og Bisletbekken og strakte seg  fra Grændsen og frem til nåværende Universitetsgaten) - som fikk gjennomført navnendringen. Han ville ikke bo i en gate med et så nederdrektig navn. Helt til frem til begynnelsen på 1800-tallet lå Natmandsveien nesten uten bebyggelse, men fra rundt 1820 begynte ting å skje.
Følger vi  Pilestredet nedover mot byen kommer vi til Underhaugsveien, her tar vi en avstikker inn til nr. 9, hvor lyrikeren Nils Collett Vogt hadde  sin bopel i mange år. Tilbake i Pilestredet igjen og nærmer oss slutten på ferden. Og hva passer vel bedre enn å  avslutte utflukten nede ved løkken "Vendom" eller Holbergs plass som den heter i dag. Plassen fikk etter et bystyrevedtak i 1864 navn etter den velkjente Ludvig Holberg.
Takk for følget og håper det har vært en underholdene tur
Free Hit Counter

                                                                                                                                                              
 Tilbake

          

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                    Personen bak navnet Free Hit Counter

Amaldus Nielsens plass    Bergliens gate        Colbjørnsens gate   Dronning Astrids gate  Eilert Sundts gate

Fearnleys gate   Gydas vei     Hjelms gate     Ingelbrecht Knudsens gate   Jørgen Moes gate    Kirkeveien

Lallakroken     Maries gate     Nordraaks gate   Ole Vigs gate     Professor Dahls gate   Riddervolds gate

 Schønings gate    Tidemands gate   Ulfstens gate   Vibes gate     Wergelandsveien

                                                            
                              

Tilbake   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                    Gamle løkkekartwebsite hit counter

            Løkken Nygaard                 Køkeritz og Eriksenløkkene           Kart over  bydelen (1816Free Hit Counter)

            Utsnitt fra 1844                  Schmidts løkke (1791)               Kart over Nedre Blindern 

            Klokkerstuen                      Kart over løkken  Vendom            Løkken From                         


                                                                                 <<< Tilbake

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotoalbumwebsite hit counter


Bogstadveien 43  Den gamle avholdskafe          Smitheløkken                   Briskeby 

 Peder Balkes bolig (før brannenFree Hit Counter i 1879)   Balkes bolig etter brannen (SchultzgtFree Hit Counter1)  

                   Valkyrien plass (enkeparken)             Dybwads løkke            Rosenborgområdet ca. 1870

  <<< Tilbake

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   Gamle løkker i bydelenwebsite hit counterFree Hit Counter

Løkken Vendom           Klokkerstuen        Løkken Carlstad          Køkeritzløkken

Løkken Nygaard                             Majorstuen                   Bernerløkken

<<< Til toppen                                                  <<<       Tilbake

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Løkken Vendomwebsite hit counter

   På midten av det 18Free Hit Counterårhundret lå det ved Holbergs plass ei løkke med det eiendommelige navnet "Vendom", også kjent som "Vosgraffs løkke" etter eieren  Peter Michael Vosgraff som rådde over løkka i årene 1825 - 62. Opprinnelig var Vendom en del av Bymarka, et landområde Christian IV hadde donert byens borgere. Hver bygård fikk sin egen lille jordlapp hvor beboerne dyrket poteter og andre grønnsaker, et verdifullt tilskudd til husholdningen. Jordstykket skulle følge gården og kunne ikke omsettes, men det tok ikke lang tid før byens prominente herrer begynte å forsyne seg av bymarka. I de neste 100 årene ble det meste av Bymarka annektert av byens overklasse, og fra å være utmark endret det hele karakter og ble til idylliske landsteder.

    Året 1804 sikret politimesteren i Christiania, Jacob Wulfsberg, seg en eiendom for 4.000 Rdl. Løkken var sammensatt av en rekke jordstykker, med et samlet areal på ca.43 da. Den lå forholdsvis landlig til, omkranset av Fromløkken, Ruuseløkken, Meyers løkke, samt Slottsgrunden. Gjennom eiendommen sildret Rakkerbekken (Bisletbekken) som til tider kunne være temmelig stri.1809 ble imidlertid Wulfsberg beordret til Eiker som sorenskriver og kjøpmann Erich Thurmann overtok eiendommen, som nå fikk navnet Thurmannsløkken. 8 år senere døde den aktverdige kjøpmann og enken ble sittende igjen med gården.

    Peter M. Vosgraff var på dette tidspunkt blitt forfremmet til major og på jakt etter et standsmessig sted å bo, slik det høvet seg for byens bedrestilte. Han må tydeligvis ha likt strøket for det berettes at han  hadde for vane å spasere sammen med en venn oppover Rakkerstrædet til Thurmanns løkke. Ved broen over Rakkebekken brukte de å gjøre vendereis, og derav navnet "Vendom". Det blir hevdet at navnet skriver seg fra folks utflukter opp til løkka, men versjonen om Vosgraff er nok den mest troverdige. Rakkerstrædet var ikke av de  mest populære utfluktsteder rundt 1820, og ble da også karakterisert som en "over al Maade forsømt og utilgjængelig Vei". Byens turgåere foretrakk nok heller å legge turen til byparken Grønningen, eller Esplanadensom den også ble kalt, og lå der Børsen ligger i dag. Parken var en populær promenadeplass, hvor bl.a. militærkorpset ga regelmessige konserter. For å gjøre stedet noe mer arkadisk ble det i årene 1805 - 06 satt ned over 300 hollandske lindetrær. Et av byens mest særpregede trær, en stor amerikansk lønn, var plantet her, men gikk dessverre tapt under en høststorm i 1936.

    I førsten av november 1821 ble det forhandlet frem en avtale mellom enken og Vosgraff; Enke Madam Thurmanns løkke beliggende på Byens Grund i Rakkergaden, vil jeg tage i Forpagtning i 3 aar eller flere mod aarlig Afgift a 230 Norske Specier. Sedlerne contante at betale." Ved et eventuelt kjøp skulle salgssummen være 5.000 Spd. Tre år senere bestemte han seg for å kjøpe eiendommen, men prisen var da steget til 6.000 Spd. 1. april 1825 kunne han titulere seg som løkkeeier. Kort tid etter overtagelsen ga han seg i kast med å rehabilitere bygningene. Han utvidet bl.a. fjøs og stall, som etter utvidelsen ga rom for 2 hester og 8 - 10 kuer. Inne i byen begynte det så smått å bli trangt om plassen for den stadig voksende befolkningen og for de som hadde mulighet til det var det stadig flere som valgte å bli fastboende på løkkene."Christiania Veiviser" fra 1838 avdekker at "Oberstlieutenant Vosgraff" står oppført med adresse Pilestrædet. Vosgraff var blant de få løkkeeiere som var så privilegerte å ha innlagt vann, noe som utvilsomt var en fordel. Bislettbekken synes allerede på dette tidspunkt å være temlig forurenset og lite egnet til drikkevann.

    Planleggingen av kongeboligen var i full gang. Diskusjonen om bl.a. beliggenhet og Slottsparkens størrelse gikk livlig. Forslagene var mange, men kong Carl Johan hadde bestemt seg for Bellevue-høyden vest for byen. Kongen og hans hoffarkitekter regnet nok med at Christiania med tiden kom til å utvide bygrensen og da ville det komme godt med å ha en del friareal mellom byen og Slottet. Allerede tre uker etter overtakelsen av løkken mottok Vosgraff et brev fra "Commisionen for Slotsbygningsvæsenets eoconomiske Bestyrelse", hvor denne ønsket å kjøpe "eet Stykke Jord paa 6 a 10 Maals Størrelse". Det synes å ha blitt inngått en avtale mellom Commisionen og Vosgraff til fordel for Vosgraff. I kontrakten ble det satt som betingelse "disse Maal Engmark paa den vestre Deel af Løkken" ikke skulle bebygges, selges eller bortleies uten Vosgraffs samtykke. Dertil hadde han gjenkjøpsrett på området. Løkken var som tidligere nevnt satt sammen av flere jordstykker og ble etter hvert samlet under løkkenummer 66

    Bortsett fra handelen med Slottet lå løkka noenlunde uforandret frem til 1837. Da fikk kaptein F. Wilh. Scheel bygslet 2,5 mål, I årene som fulgte ble det foretatt en rekke utparselleringer og ved en taksering i 1861 var løkka skrumpet inn til 25 mål. En av de som skaffet seg tomt gjennom Vosgraff var Henrik Wergeland. 16. april 1845, bare noen måneder før hans død fikk han skjøtet på eiendommen Hjerterom i Pilestredet, med løkkenummer 66 B.

    Vosgraff hadde to ekteskap bak seg. Det første var med Bolette Jacobine Minor. Hun døde barnløs etter 31 års ekteskap. Fire år senere, i 1851, giftet han seg på nytt. Denne gang med den 20 år gamle budeia på gården, Marie Lerberg Helgesen fra Ask på Ringerike. De fikk tre barn, to jenter og en gutt. 11 år senere, den 7. oktober 1862 dør Vosgraff, 75 år gammel. Kort tid etter mannens død begynner enken å parsellere ut flere tomter og til slutt er eiendommen skrumpet inn til 2 mål. I 1878 flytter fru Vosgraff, men står registrert som eier i enda 10 år. Hun flytter først til Munkedamsveien 80. To år senere flytter hun og datteren Helene til Uranienborgveien 27. 1918 dør Marie Lerberg Vosgraff 86 år gammel.

    Det hadde skjedd store forandringer siden Vosgraff tok Vendom i bruk. Den ellers så landlige eiendommen var blitt innlemmet i byen og murhus omkranset det som var tilbake av løkka. Bislettbekken lagt i rør, huset kjøpt av en malermester og revet omkring 1890.

                                                                                     
      Tilbake til bydelens løkker                                                            Tilbake til kulturvandringen                               

                                                                                                                        

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klokkerstuenwebsite hit counter

Løkken Klokkerstuen lå i området Suhms gate / Schultz gate / Hammerstads gate.Free Hit Counter Den første innehaveren av løkken var slottspresten Johannes Green som forpaktet løkka i årene 1750 -60. Løkken har fått navn etter klokker Johan K. Winholt som satt med eiendommen frem til ca. 1800. Det første tinglyste dokument er overdragelsen av forpaktningen til Christopher Tronsen. Ved Tronsens død blir løkken i 1825 overført til svigersønnen Anders From. Løkken endrer navn til Frydenlund, men i følge kartet er navnet fremdeles Klokkerstuen.

 
<<< Tilbake til bydelens løkker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bernerløkkenwebsite hit counter

Som en landlig idyll ligger den gamle Bernerboligen oppe i Majorstuveien 8. Den to etasje rødmalte villaen med sidebygningen ble oppført så tidlig som på førsten av 1800-tallet og er blant de eldste bygningene i bydelen. Det innledes ved at garver Ole Morten Berner forpakter et jordstykke i 1775 fra gården Store Frøn. Leieavtalen lød på 40 år. I 1802 skilte imidlertid Store Frøn ut en del av eiendommen og Berner benyttet anledningen til å fornye kontrakten for ytterligere 30 år. Samstundes fikk han en særavtale for
          Tomten hvorpaa Huuse staar, samt Øvre Hougen og en tomt udenfor.Free Hit Counter
Det meste av eiendommen, parten på nordsiden av nåværende Majorstuveien, forble en forpaktningsløkken frem til 1840 under navnet Bernerløkken. Den bebygde delen på sydsiden, som bl.a. omfattet nåværende Majorstuveien 8, ble omtalt som Berners arvefestetomt. Eiendommen forble i slektens eie frem til Morten Berners bortgang 15. juni 1840. Kort tid etter flyttet enken, Maren Smith Berner, ned til byen. Noen måneder senere solgte hun arvefestetomten med hus og innbo til hattemaker Lorentz Petter Eckmann.
    Samtidig som Eckmann overtok den bebygde delen overførte enkefru Berner bruksretten på Bernerløkken til skomakermester Reier Knudsen mot at han dekket den årlige avgiften. Knudsen brukte løkken i 4 år. Desember 1844 brøt hun alle bånd med Christiania og flyttet til sønnen Ole Berner som var sokneprest i Sogndal. Hun la Bernerløkken ut til salg. Reier Knudsen var tydeligvis ikke interessert i å kjøpe eiendommen og ga sin venn og kollega skomakermester Lars Eriksen et hint om at løkken skulle selges på auksjon. Eriksen som lenge hadde gått med planer om å anskaffe seg en passende eiendom utenfor byen møtte opp på auksjonen og fikk tilslaget for 1220 spd.. Noen uklarheter i forbindelse med den tidligere brukers forpaktningsrett forhindret han imidlertid fra å ta den i bruk og først i januar 1846 kunne Eriksen overta løkken. Kort tid etter begynte han å sette opp et våningshus og så snart huset sto klart sa han opp sitt borgerskap i Christiania og flyttet inn i den nye boligen. Huset var oppført nesten midt på eiendommen og hadde en praktfull beliggenhet. Det var bare den gamle Bernerboligen, på den andre siden av veien, som kunne måle seg med det. Omgivelsene ellers var preget av spredt bebyggelse. Nede på Neubergløkka var det bare to - tre hus, og på Carlstadløkka (Balkeby) var Peder Balke ennå ikke kommet i gang med utparselleringen slik at der var det kun et hus med hage. På Fromløkka (Nygaard) bodde madam From med hushjelpen jomfru Andersen. For ikke å glemme to små hus, tidligere husmannsplasser på sydsiden av Bernerløkka, på veien ned mot Holteløkka. Det ene kalt Groggen hvor kusken til Morten Anker bodde. Det andre kalt Hamborg. Sist, men ikke minst den eldste av løkkene-Fredriksro.
    Christiania var på denne tiden inne i en eksplosiv ekspansjon. Folketallet økte sterkt, noe som førte til at politikerne begynte å vurdere en mulig byutvidelse. Mens politikerne i Christiania og Aker drøftet hvilken retning byen skulle bygges ut, økte interessen fra kjøpelystne byfolk og mange vendte blikket mot Akerløkkene i Vest. I 1855 døde Eckmann og arvefestetomten (Majorstuveien 8) kom nå i Kjøpmann William Aars eie.
    Året 1857 innledet en ny epoke for strøket. Fra å være en typisk løkkeregion med spredt bebyggelse, begynte - til å begynne med - en langsom utbygging av området. Eriksen besluttet seg for å skille ut noen tomter. Det begynte med tre parseller som ble solgt. Men etterspørselen var stor, og i tidsrommet 1857 - 1873 skilte han ut ikke mindre enn 22 parseller. Ved Eriksens død i 1880 var den tidligere Bernerløkka delt opp i mer enn 30 tomter, og av de som sikret seg tomtene viser det seg at flesteparten var håndverkere. Noen for å slå seg ned der, andre for å gjøre en rask forretning.
    Berners arvefestetomt - Øvre Hegdehougen - var som tidligere nevnt i kjøpmann William Aars eie. I 1865 skilte han ut en part av eiendommen og bygget Williamsborg, Majorstuveien 4 hvor han og hans familie ble boende til langt inn i vårt århundre. Tre år senere solgte han Majorstuveien 8 til den formuende enkefru Nicoline Wangensteen. Samme år flyttet datteren Johanne - som nettopp var blitt gift med kunstmaler Amaldus Nielsen, inn i den gamle Bernerboligen. I 1888 overtok Amaldus eiendommen hvor han ble boende til sin død i 1932, 94 år gammel. 1953 kjøpte Thor Heyerdahl stedet. Han satt med den 2,4 måls eiendommen inntil kommunen kjøpte den i 1964 for Kr. 475.000,-. I tillegg måtte de betale Kr. 10.000,- for maleriet "Aftenstemning" av Amaldus Nielsen, et bilde som har fulgt huset siden hans tid.
    Tre år senere ble den gamle aktverdige boligen fredet. I dag er den dagsenter for tidligere psykiatriske pasienter

 

<<<  Tilbake til bydelens løkker