Bildet til høyre ble malt av Peder Balke i 1858 og viser Carlstadløkken med Bogstadveien på tvers over bildet i forgrunnen. Kirken i bakgrunn må være Vestre Akers Kirke som ble vigslet i 1855. Løkken består av to deler. Den nedre delen er selve Carlstad og har sitt navn etter Oluf Carlstad som hadde den i årene 1730 - 40. Den øvre delen later til å ha vært den eldste løkken på Nedre Blindern. Da kjøpmann Mads Schultz forpaktet den i 1727 ser det ut til at naboeiendommene var husmannsplasser. Familien Schultz satt med løkken i tre generasjoner. Sønnesønnen Simon Schultz overtok også løkken Carlstad, som fra da av blir hele løkkens navn. I 1807 overdrar han løkken til kjøpmann Frederich Ratke. Dennes barn, bl.a. professor Jens Ratke og hans to søstre. Noe hus nevnes aldri, men på kartet fra 1847 fremgår det en beskjeden bebyggelse nede i det sydøstre hjørnet.Etter Ratkes død i 55 overtar P. Balke hovedparten av løkken, og ved skylddelingsforr. året etter kalles den Kunstnerlunden (Balkeby). Den østlige fliken av løkken tilfalt H. T. Løkke og beholdt navnet Carlstad. |
|
John Søraa |
I 1857 overdro F.G. Gade, daværende eier av Frogner hovedgård, et
område på ca. 17 mål til kjøpmann Carl Køkeritz. Det utstykkete
jordstykket lå i den nordøstlige delen av gården (Bogstadveien - Prof.
Dahls gate – Majorstuveien – Hjelms gate). I de kommende årene utparselerte Køkeritz flere tomter, bl.a. til garvemester Hallén og Chr. Omejer, mens han selv beholdt et areale på ca. 12 mål som fikk navnet Køkeritzløkken. Hovedbygningen satte han opp der Bogstadveien 12 ligger. På den nedre delen ble det anlagt et herskapelig parkanlegg med Køkeritzdammen som den store attraksjonen. Parken var et idyllisk lyststed omkranset av trær, duftende prydbusker, blomster og benker spredt omkring. På vinterstid benyttet ungene dammen til skøytebane, og om sommeren fungerte den som distriktets vannreservoar inntil vannledningen fra Sognsbekkenvar ferdig. Dammens utløp var en liten bekk som sildret ned mellom Oscars gate og Josefinegaten og endte nede i Munkedammen, en av de eldste løkkene i bymarka. I 1871 ble eiendommen overdratt til konsul Winge som satt med den i ett års tid før han solgte den videre. Noen år senere ble eiendommen tatt i bruk av Jespersens Vedbolag frem til Christiania kommunen overtok den rundt 1880 i forbindelse med opparbeidelsen av Eilert Sundts gate og Holtegaten. Dammen ble fylt igjen, busker og trær hugget ned, og parken forvandlet til anleggsområde. I løpet av 80-årene reiste den ene leiegården seg etter den andre og innen år 1900 var løkka bebygd, uten et eneste grøntanlegg som minnet om idylliske parken. Men innen parken ble fylt igjen rakk den å volde en uopprettelig skade. Under slokningsarbeidet av brannen i Balkeby 1879 viste det seg at vanntrykket i den nye vannledningen var for svakt og brannfolkene måtte derfor ta vann fra Køkeritzdammen. Vannet var imidlertid så grumsete at det ødela pumpen til vannsprøyta, noe som førte til at Peder Balkes livsverk ble lagt i aske og 42 hus brant ned. |