Til å begynne med var plassen å betrakte som en fyllplass, men i 1916 ble stedet opparbeidet for å brukes til torghandel, basert på frukt og grønnsakshandel. Torget het på den tiden Professor Dahls Plads. Torvhandelen opphørte kort tid etter Etter et bystyrevedtak i 1934 ble det vedtatt å endre navn på stedet. Plassen fikk navn etter maleren Amaldus Clarin Nielsen. (1838-1932), født i Mandal .Han fikk sin utdannelse i København og var elev av Hans Gude i Düsseldorf. Nielsen malte realistiske, intime landskapsbilder og er fremfor noen kalt "Sørlandets maler". Men gammel vane er vond å vende og plassen omtales fremdeles av mange som Vestkanttorget. |
har fått navn etter billedhugger Brynjulf
Larsen Bergslien(1830 - 1898) Fra 1891 til 1901 gikk gaten under navnet "Firkanten". Nåværende navn ble vedtatt etter et bystyrevedtak i 1934. Bergslien er kjent for bl.a. "Carl Johan" monumentet foran Slottet, Wergelandstatuen på Eidsvolls plass og statuen av Johs, Brun ved Bankplassen. |
Colbjørnsens gate (1727 - 1794) |
Allerede i 1866 ble det etter et bystyrevedtak bestemt at
gaten skulle ha navn etter lagmann Herman Colbjørnsen. Colbjørnsen var i sin tid eier av
løkka Incognito. Østre side av gaten ble utparselert til bebyggelse i slutten av 1860-årene, mens den vestre delen består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene |
Dronning Astrids gate |
Gaten het etter et bystyrevedtak fra 1901 Astrids gate, men ble i 1952 endret til Dronning Astrids gate etter Olav Digres dronning. Astrid, datter av svenskekongen Olof Skøtkonung, ble i 1019 gift med Olav Digre, som ble erklært som helgen etter sin død ved slaget på Stiklestad i 1030. I dag kjent som Olav den Hellige |
Eilert Sundts gate |
|
|
Gaten fikk sitt navn etter et bystyrevedtak i 1879. Eilert
Sundt var prest og samfunnsforsker og meget opptatt av den sosiale tilstanden i Norge. Han
hadde i årene 1849 - 1869 statsstipendium for å studere de lavere samfunnslags
livsvilkår. På mange av sine fotturer rundt om i landet samlet han stoff og
bakgrunnsmateriale til et epokegjørende sosiologisk fofatterskap. Som demografisk forsker
var han en foregangsmann, og i sosialstatistikken regner "Sundts lov" som
grunnleggende for oppfatningen av de vekslende bevegelser i folkemengden. Eilert Sundt levde fra 1817 til 1875 Tilbake Kulturvandring |
Fearnleys gate |
Oppkalt etter landskapsmaleren Thomas Fearnley i 1879. Han var født i Halden i 1802. Elev av Krigsskolen og tegneskolen i Christiania. Fearnley studerte under Fahlkrantz på akademiet i Stockholm. Bortsett fra mange studiereiser i Norge oppholdt han seg til stadighet i utlandet. På en sommerreise i Norge i 1826 traff han I. C. Dahl og ble senere hans elev i Dresden. Dahls naturalistiske innstilling fikk stor betydning for Thomas Fearnley. |
Gydas vei |
Navn etter Gyda, datter av kong Eirik, som i følge Snorres kongesaga egget Harald Hårfagre til å samle landet til ett rike. I følge tradisjonen skal dette ha skjedd ved slaget i Hafrsfjord i år 872. Det står skrevet; Kong Harald sendte sine menn etter ei jente som het Gyda, datter av kong Eirik fra Hordaland. Hun var i Valdres hos en mektig bonde til oppfostring. Harald ville ha henne til frille, for hun var vakker, men nokså stor på det. Da sendemennene kom dit hun var, kom de frem med sitt ærend for henne. Hun svarte som så at hun ikke ville kaste bort sin møydom på å ta til mann en konge som ikke hadde større rike å styre enn noen få fylker; "og jeg synes det er underlig", sier hun, "at det ikke fins noen konge som vil vinne hele Norge og bli enekonge over det, slik kong Gorm i Danmark eller Eirik i Uppsala." Gyda talte til sendemennene og ba dem ta de ord med til kong Harald, at bare på ett vilkår ville hun samtykke i å bli hans kone. Hvis han ville gjøre så mye for hennes skyld at han la under seg hele Norge og rådde for det riket like fritt som Eirik og Gorm. Først da mener jeg at han kan kalles folkekonge." Beretningen om Gyda har tvilsom historisk verdi.
|
Hjelms gate |
Gaten het opprinnelig Hielms gate og er oppkalt etter advokat og politiker Jonas Anton Hielm. Hielm satt på Stortinget fra 1830 til 1842. Han var den liberale opposisjonens ledende repr. og er kanskje best kjent for forslaget om eget norsk handelsflagg. |
Ingelbrecht Knudssøns gate |
Gaten er oppkalt etter odelstingspresident og sorenskriver Ingelbrecht Knudssøn. Han var bl.a. representant for Kr. sund N og Molde fra 1810.
|
Jørgen Moe
|
Men i tillegg til innsamlingen og nedskrivingen av eventyr og sagn skrev også Moe mye eget stoff. Han ga ut en rekke dikt. Fanitullen er kanskje det mest kjente, og blant annet den kjente barneboken I brønnen og i tjernet, der handlingen bygger på barndomsminner fra Ringerike.Moe ble etter sin virksomhet som eventyrsamler prest og senere biskop i Kristiansand. Han døde i 1882. Moe traff Asbjørnsen på et artiumskurs hos en prest på Ringerike, og mesteparten av eventyrene ble samlet inn på innlandsbygdene på Østlandet, selv om Moe av og til dro noe lenger. Mens Asbjørnsen var mest interessert i kortere historier og skjemteeventyr, var Moe mer opptatt av de mer alvorlige under- og legendeeventyrene, der guddommelige personer spilte en viktig rolle, som f.eks. Gjertrudsfuglen. |
Oversikt over de viktigste verker :
NORSKE FOLKEEVENTYR, 1841 (sammen medP.Chr.Asbjørnsen)
DIGTE, 1849 Oversikt
I BRØNDEN OG I TJERNET, 1851 AT HÆNGE PÅ JULETREET,
1855 EN LITEN JULEGAVE, 1860
SAMLEDE SKRIFTER, 1877
Kirkeveien |
Oppkalt i 1855 etter Vestre Aker kirke. Før dette var den bare bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål gård. Strekningen fra Valkyriegaten til Vestre Aker kirke var til et stykke opp i vårt århundre en smal bjerkeallé med bare noen få små hus. I dag er den en av de mest trafikkerte gatene i Oslo og en viktig gjennomfartsåre for de vestlige bydeler. |
|
||
|
Maries gate |
Oppkalt etter Marie Samson. Datter av postmester Wichmann i Oldesloe i Schleswig Holstein. Hennes mann Loui Samson kom til Norge og startet salg av klær. Sønnen Wilhelm Samson var gründeren av bakerbedriften Samson. Maries mann Loui Samson bygget og eide flere løkker i bydelen, som han senere solgte. Han var bl.a. eier av Samsonløkka. |
Nordraaks gate |
||
|
Gaten ble i 1891 oppkalt etter komponisten Rikard Nordraak. |
Nordraak ble født i Christiania 12. juni 1842 og vokste opp i St. Olavs gate 27. Tross sitt korte liv rakk han og skrive en rekke komposisjoner. Mest kjent er han nok for å ha satt musikken til nasjonalsangen vår "Ja, vi elsker" og "Det ligger et land " for mannskor, med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Nordraak døde i Berlin 20. mars 1866, Det har vært antydet at Nordraaks gate kan være oppkalt etter komponistens far, malermester Georg Marcus Nordraak.ettersom mange av gatene i strøket har navn etter malere.
|
Gaten har navn etter forfatteren, læreren og redaktøren Ole Vig. Han skrev bl.a. "Blandt alle lande i øst og vest". Han arbeidet som lærer i Kr.sund N og redaktør i "Folkevenner" fra 1851 til 57. |
Professor Dahls gate
|
|
Etter et bystyrevedtak i 1934 ble det bestemt å gi gaten navn etter Johan Cristian Dahl Han ble født i Bergen og er en av Norges største kunstnere, ofte kalt "den norske malerkunstens far" og i sin samtid en av de sentrale skikkelser innen det romantiske landskapsmaleri i Europa. Han var sønn av en sjømann, fisker og fløttmann i Bergen og begynte 1803 i lære hos malemester J. G. Müller hvor han utførte veggdekorasjoner med byprospekter og fikk sitt svennebrev i 1809. På Lyder Sagens initiativ ble han i 1811 sendt til akademiet i København hvor han gikk hos C. A. Lorentzen og G. Haas og i 1814 vant den lille, i 1817 den store sølvmedaljen. |
betydningsfulle Norgesreiser, over Oslo og Kongsberg til Telemark, og derfra over Hardangervidda til Hardanger. Via Voss og Nærøydalen fortsatte han til Ytre Kroken i Sogn, hvor han traff Thomas Fearnley.
|
Riddervolds gate |
Oppkalt etter biskop Hans Riddervold. Riddervold var født ved Åsgårdstrand og cand. Theol. i 1819,
|
Schønings gate |
Gaten fikk i 1879 navn etter historikeren Gerhard Schøning, som utga en rekke historiske verker. Schøning var rektor ved Trondhjem Katedralskole i 1751 og en av stifterne av Vitenskapsselskabet i Trondhjem. I 1765 forflyttet han seg til Sorø Akademi, hvor han arbeidet som professor i historie og veltalenhet. Gerhard Schøning levde 1722 - 1780
|
Ulfstens gate |
|
Nikolai Martin Ulfsten |
Gaten ble oppkalt etter maleren Nikolai Martin Ulfsten. Ulfsten ble født i Bergen og var elev av Fr. Bøe i Bergen, Thurmann i Düsseldorf og hos Gude i Karlsruhe. Paris i årene 1877 og 78 og i Italia og Egypt 1879. Senere bosatte han seg for en kortere tid i Karlsruhe.
|
Vibes gate |
Oppkalt etter stattholderne Johan Vibe og Ditlev Vibe. Johan Vibe (1637 - 1710)
|
Wergelandsveien |
har fått navn etter
dikteren Henrik Arnold Wergeland. Henrik W ble født i Kristiansand 17. juni 1808. Hans mor Alette, født Thaulow, stammet på den ene siden fra en dansk embedsmannsfamilie, og fra Christieslekten på den annen. Farfaren hans var av gammel bondeætt fra gården Verkland i Ytre Sogn.
|
Treschow-gården
I Treschowgården i Tollbodgaten 19 holdt Christiania Katedralskolen
til i mange år, blant annet mens Henrik Wergeland var elev der.
Johann S. Welhaven
Johann Sebastian Cammermeyer Welhaven ble født i Bergen i 1807. Han var elev ved Bergens katedralskole, der han likte seg dårlig. Det eneste lyspunktet var norsktimene, der han ble undervist av Lyder Sagen. Sagen skulle få stor innflytelse på Welhavens syn på diktning i årene som kom.
Welhaven var en typisk romantisk dikter, men i motsetning til Wergeland, som sto for en impulsiv og spontan stil, var Welhaven tilhenger av en strengt oppbygd form, med fast rim og rytme i diktene. Han var her blant annet påvirket av de gamle klassiske diktene fra Hellas og Roma i antikken. Som student i Christiania ble han raskt engasjert i kulturdebatten, som ivrig deltaker i gruppen som ble kjent som Intelligenspartiet. Hans "hovedfiende" i debatten var altså Wergeland, og disse to hadde svært forskjellig syn på betydningen av den norske kulturarv. Welhaven mente at Norge var temmelig åndsfattig, og så på datidens nasjonale patriotisme som brautende og primitiv. Han la mye større vekt på betydningen av å knytte forbindelser til den gamle europeiske kulturarven. Dette ser vi også i diktningen hans, der han ofte bruker temaer rundt gamle myter fra antikken.
Et poeng som gjorde konflikten med Wergeland en del komplisert, var at han en periode var forelsket i Wergelands søster, Camilla (senere gift Collett). Dette forholdet ble det imidlertid aldri noe av, og Welhaven ble senere mer interessert i andre.
Welhaven ble etter hvert ansatt som lektor i filosofi, og senere professor, ved universitetet. Selv om han i dag ikke har et like stort navn som Wergeland, hadde han i sin samtid også mange tilhengere, og studentene hans gikk i protesttog da Stortinget ville redusere pensjonen hans.
Han døde i 1873, 66 år gammel.
Oversikt over viktige verker
NORGES DÆMRING, 1834
DIGTE, 1838
NYERE DIGTE, 1844
DYRE VAA, 1848
ALFELAND, 1848
EN DIGTSAMLING, 1859
KJÆRLIGHETSBREV TIL IDA KIERULF, 1945
Amalie Sophie Bekkevold
Dette var hans bolig fra 1841 - 45 og lå på den tidligere løkken
Grønneberg nederst i Slottsparken mot Wergelandsveien.
Selve huset er en villa i sveitserstil og har navn etter
grotten dikteren skapte under huset ved å overbygge
en utminert gråsteinsgang fra den gamle Skredderkneika,
veistykket mellom St. Olavs gate og Wergelandsveien.
I selve grotten hadde dikteren et lite arbeidsrom.
Siden 1924 har Grotten vært Statens æresbolig for kunstnere.
Peter Christen Asbjørnsen
1812 - 85
Peter Christen Asbjørnsen ble født i Christiania i 1812. Han var en livlig gutt, som ikke trivdes så veldig godt på skolen. Men som mange på sin tid ble han interessert i den norske bondekulturen. Selv om han var bygutt, kom slekten hans fra Gudbrandsdalen.
Eventyrene hadde levd på folkemunne gjennom muntlig overlevering i århundrer, men de hadde ikke vakt noen interesse blant seriøse forfattere og litteraturinteresserte før den nasjonalromantiske retningen slo igjennom. Asbjørnsen bestemte seg for å prøve å få samlet flest mulig av eventyrene og få dem utgitt i bokform. Han startet dette arbeidet så vidt på midten av 1830-tallet, men ting begynte virkelig å skje etter at han hadde møtt Jørgen Moe på en skole der de begge var studenter.
De bestemte seg for å samarbeide om dette prosjektet, som foregikk ved at de reiste rundt på landsbygda i Norge og skrev ned eventyrene og sagnene som de fikk folk til å fortelle for seg. I Ivo Caprinos dukkefilmer basert på noen av eventyrene, f.eks. Reveenka, starter filmen med at en mann som skal forestille Asbjørnsen kommer fram til en seter etter en lang vandring, og får kona på setra fortelle seg et eventyr, som han så skriver ned. Og det var akkurat slik Asbjørnsen jobbet.
De første eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moe ble utgitt heftevis fra 1841 og utover. Disse samlingene vakte stor oppmerksomhet også internasjonalt, og ble sagt å være blant de beste i verden.
Det var viktig for Asbjørnsen og Moe å skrive eventyrene så folkelig som mulig, samtidig som de måtte skrives slik at folk over hele landet kunne forstå dem og kjenne dem igjen som "sine". De valgte derfor å ta utgangspunkt i skriftspråket, som den gang var dansk, men byttet ut mange ord og vendinger med typisk norske ord, f.eks. foss i stedet for vandfald. På denne måten fikk de stor innflytelse på utviklingen av skriftspråket bort fra det rent danske.
Etter samarbeidet med Moe ga Asbjørnsen ut nok en samling på egen hånd, og han gjendiktet en rekke norske sagn og satte dem inn i en rammefortelling med en vandringsmann. Denne formen å skrive på var svært populær på denne tiden, og bøkene til Asbjørnsen ble lest av mange.
Etter 1850 sluttet han arbeidet med eventyr og sagn, og jobbet den siste delen av livet som naturforsker og forstmester. Han døde i 1885, og er i ettertiden blitt stående som Norges store eventyrsamler
.