Majorstuen

     Majorstuen er formodentlig den mest omtalte løkken i bydelen og er som kjent opphavet til navnet på bydelen. Til å begynne med var dette to løkker, Strømbo og Svendsløkken, som hørte inn under Blindern gård. Det er ikke meget vi kjenner til løkka på 1700-tallet, men i 1768 forpaktet Christer Pedersøn – med adresse Vaterland – de to løkkene av Halvor Blindern. Kontrakten lød på ca. 30 år. Mye tyder på at han ikke sto kontrakttiden ut, men overdro den til fru majorinne Sundt. I et tinglyst dokument av 16. mars 1812 fremgår det at majorinne Sundt avstår fra og overdrar sin forpaktning av ei løkke under Blindern gård, til tross for at hun hadde den på livstid. Løkka blir nå overført til garver Jess Borgen som var gift med en av døtrene på Nedre Blindern gård. Han får en leiekontrakt som sikrer dem løkka i kona og barnas levetid. Leien blir satt til 150 rdl. pr. år, men når barna overtar vil leien bli doblet. 
     Det blir jo hevdet at navnet Majorstuen skriver seg fra ingeniørkaptein med majors rang Michael Wilhelm Sundt som døde i 1759. Det vites ikke om han bodde på løkka, men som nevnt overfor forpaktet enken stedet i mange år. Dette stemmer jo ikke med innledningen. Dessuten nevnes denne aldri hverken hos Conradine Dunker eller O. Ovenstads militære biografier annet enn som kaptein, ja en temlig nybakt kaptein ved sin død. Det er umulig hos Ovenstad å finne noen annen militærenke Sundt, som i 1812 - like før sin død - overlater sin forpaktning av løkken. Enken het Anne Catharina, og stammet fra den berømte Anne Colbjørnsdatter, og ble enke like etter vielsen. Hennes stesønn, Michael Andreas, ble major, men først i 1808 og levde i beste velgående i 1812. Så hans enke kan det ikke ha vært.
     I 1817 overtar Jess Borgen en skalberghaug fra løkken Solitude på litt over tre mål. Dette må være haugen som løkken Sorgenfris hovedbygning senere ble lagt på. Året etter leier Borgen, som nå omtales lærhandler, ytterligere et stort stykke av Solitude, men bare for et tidsrom av seks år. Borgen kommer nå i økonomiske vanskeligheter og misligholder den sistnevnte kontrakt, noe som fører til opphør av den og han pantsetter Majorstuen et par ganger og skalberghaugen han leide i 1817 blir overført til løkken Sorgenfri. Men innen problemene balet seg på rakk han å få bygd en ny stuebygning eller bygd på den gamle. I 1818 leier han nemlig bort den underste etasjen bestående av stue, kammer, pikekammer og kjøkken. 
     Det er altså Borgen som like etter 1812 har gitt Majorstuen det utseende vi kjenner. Hvor vidt han og kona har måttet forlate løkken vet vi ikke, men i 1824 overdrar Arne Arnesen på Nedre Blindern forpaktningen til sin stedatter Maren Torgersen og sin kjødelige datter Karoline Arnesen. Etter å ha blitt enkemann flytter han selv hit ned. Søstrene Maren og Karoline satt ennå med løkken i 1856 da Aker kommune kjøpte Nedre Blindern med dens forpaktningsløkker.