Uranienborg Majorstuensimple hit counter

Litt om bydelen

En bydelsvandring

Personen bak navnet

Uranienborg kirke

Gamle løkker

Kart over løkker

Gamle bilder

Buekorpset Løven

 

Tilbake     


 
motiv fra gamle Briskeby Free Hit CounterFree Site Counter
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

simple hit counter

website hit counter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

    Fra og med 1. januar 2004 ble antall bydeler i Oslo redusert fra 25 til 15.Free Hit Counter  Vår bydel ble slått sammen med den tilgrensede bydel Bygdøy-Frogner, og det nye navnet ble bydel 5 - Frogner, med til sammen ca. 45 000 innbyggere. Men den nye bydelsinndelingen endrer ikke på historien slik at området som utgjør  Uranienborg Majorstuen  fortsatt er deler av de fordums gårdene Blindern, Frogner og Frøen, samt deler av den gamle Bymarka. Bydelen særpreges av gamle ærverdige bygårder fra rundt det forrige århundreskiftet, samt en del gamle trehus fra løkketiden. Den eldste nåværende bygning,  Bernerboligen eller AmaldHus som den kalles i dag, er fra begynnelsen på 1800-tallet.

    Allerede på 1700-tallet begynte bydelen å anta løkkekarakter. Årsaken var delvis den økonomiske situasjonen til storbøndene, noe som førte til at de måtte selge eller leie ut deler av eiendommene. I siste halvdel av det 18.århundret bedret økonomien seg og folketallet steg. Dette resulterte i en rekke byutvidelser og snart var de fleste forsteder og mesteparten av løkkene innlemmet i byen. I dag er det stort sett bare noen gate og stedsnavn tilbake (Sorgenfri gaten, Neuberg gaten Uranienborg) som minner oss om svunnen tid.
    De stadige byutvidelser framkalte krav om mer planmessige kommunikasjoner innen byen og snart var de første hestesporveier å se i bybildet. Alle linjer gikk ut fra Stortorget. Herfra gikk en trikk hvert 5. minutt. En linje gikk i retning Vika / Vestbanen, en annen til Birkelunden på Grünerløkka, en til St. Halvards Plass i Gamlebyen og endelig en opp Grensen og Pilestrædet over Holbergs Plass opp til Homansbyen. Det var ikke konduktører på hestesporveien og billettene ble utstedt av kusken. Billettprisene var normalt 10 øre, men på grunn av stigningen fra Holbergs Plass og opp til Homansbyen var det et tillegg på 3 øre for den ruten.
    Men det skulle ikke gå mange år før hestene ble fortrengt av elektrisiteten og året 1897 er litt av et merkeår. Det året kom den elektriske sporveien i gang - den første i Skandinavia. Den ble riktignok drevet ved hjelp av en dampsentral, utstyrt med to dampmaskiner á 100 Hk, som leverte strøm til driften. Det gikk en linje fra Østbanen til Majorstuen, hvor dampsentralen lå på nordsiden av Slemdalsveien rett overfor endestasjonen. Kraftstasjonen Denne linjen gikk fra Slemdalsveien, nåværende Majorstuen stasjon, og ned Bogstadveien til Holtegaten, og fulgte denne bort til Briskebyveien, Riddervolds gate til Parkveien, Drammensveien, Stortingsgaten, Prinsens gate ned til Østbanen. En sidelinje var lagt ut over Drammensveien til Skarpsno.

    Fram til det 18. århundret hadde det vært sparsomt med bebyggelse i området og bare noen få innbyggere. I følge en folketelling fra 1801 skal det ha bodd 213 mennesker i området som utgjorde bydelen. Alle med tilknytning til gårdene Blindern, Frogner og Frøen , men fra 1860 endret forholdene seg.  Omkring 1878 viser en telling at Balkeby hadde ca. 1100 mennesker, Hegdehaugen og Frognerjordet 1650 og Holteløkken, Briskeby og Schafteløkken 650. I dag bor det ca. 22.000 innbyggere i bydelen.
   Ved byutvidelsen i 1859 ble den del av bydelen som lå innenfor Bymarka overført til Christiania og den nye grensen fulgte Skovveien, Briskebyveien, Holtegaten og Sporveisgaten og innbyggertallet steg med ca. 10.000. Neste byutvidelsen var året 1878 og nå ble mesteparten av det som utgjør bydel 2 innlemmet i Christiania. Først  etter sammenslutningen av kommunene Aker og Oslo i 1948 ble hele bydelen innlemmet i byen. Da bydelsordning ble innført i 1973, fikk Bydel 2 Uranienborg Majorstuen følgende grenser; i øst, Parkveien sydover langs Slottsparken til Colbjørnsens gate. Sydgrensen går så langs Colbjørnsens gate og Gyldenløves gate til  Eilert Sundts gate hvor den svinger ned denne og går over til Tors gate som den følger til Eckersbergs gate som danner grensen ned til hjørnet av Frognerveien. Grensen følger så Frognerveien og Frogner plass, langs sydsiden av Frogner Hovedgård til Frognerelven som danner vestgrensen opp til Apalveien. I nord danner Suhms gate grensen ned til Pilestredet og som følger den ned til Holbergs plass. Mot sentrum danner Holbergs gate yttergrensen over til Wergelandsveien som den så følger opp til Parkveien. Det kunne kanskje være spennende å vite litt om opphavet bak noen av gatenavnene. Etter å ha sett på linken  personen bak navnet  er kanskje en rundtur i bydelen en god idé. Her følger et forslag til en  kulturvandring.   Så hvorfor ikke la PC være PC og i stedet ta en utskrift av en kulturvandring og legg opp til en liten historisk luftetur i bydelen: Den tar et par timer og er absolutt å anbefale. Ha en god tur.

   Opp