Stedsnavn og historie

Frøvik

Aslak Bolt nevner i sin jordbok en gård Freyhoff, som tidligere ble antatt å være den samme gård som Frøian i Stjørdal Herred, men Frøyhof oppføres blandt de tapte eller forsvunnene navne i Hof skibrede. Navnet er vel opprinnelig Freyjuhof Frøyas tempel. Frøian kan tenkes å komme av et elvenavn Frøia. Som sammensatt med Frøyja eller Frøyr er videre nevnt Frøyvarp i Fosnes Herred og Frøvik i Leka. Frøyvarp kan være sammensatt av "Varp" et sted hvor man kaster etter fisk og Frø kan være "Fræ"(frjø) yngel, småfisk. Med andre ord - et sted hvor man kaster etter småfisk eller småsild-.

Frøvik kan også muligens være Frøyjavik, men kan også tolkes av Fræ, frjø.(fiskeyngel)

 

Haug

Kommer av høye eller lave fjell. Haug på Leka kommer mest sansynlig av gravhauger

Husby

Sammensatt ord av Hus`py. Gml.no Hùsarb`y = flere gårder.

Gården Husby er oppført i Leidangsjordebøkene fra 1590-årene som leidangsfri lensmannsgård, men det er ikke fastslått at det har bodd noen lensmann på gården. Leidangsfriheten gjorde nok sitt til at det enkelte steder ble oppført lensmannsgårder uten at det bodde noen lensmann der.

 

Kvaløy

Kan tenkes å ha fått navnet fra småøyene utenfor.

 

Leknes -> Leiknes

Gårdsnavnene finnes flere steder i kystbygdene. Slike steder har trolig vært samlingsplasser for dans og lek. Noen steder kan også vb Leika "hvirvle" (Aasen) være egnet. Det må da sikte til strømforhold.

 

Madsøya

Det fortelles at stedsnavnet muligens skriver seg fra slektsnavnet Madsen. I 1521 satt en Mikkel Mads som bruker på øya. Kombinasjonen Mikkel Mads(øya) får oss til å gjette at dette muligens var en av forfedrene i "futeætta" Madssonwebsite hit counter og derav medført at stedet ble oppkalt etter en i denne slekta.(J.Sandnes Namd.hist.s.352)

 

Skei

Kommer sansynligvis av det gml.no. ordet Skeid som betyr "bane for kappløp eller riding". Skei-gårdene ligger ofte sentralt til og med store flater som kan ha vært benyttet som samlingsplass for kappriding eller løp.

 

Steine

Navnet S. finnes mange steder som gårdsnavn. Sikter vanligvis til snaue bergkoller, store jordfaste steiner, bautasteiner eller andre menneskeverk av stein.(m.a.o. ofte navn på gamle bygdeborger.)