Venezia
Venezia (eller Venixia, som mange
av byens innbyggere sier), er en unik by på alle måter, anlagt på 118 øyer med
rundt 400 broer over 150 kanaler, og med Grand Canal som "hovedgate". Byen har knapt endret utseende i det hele tatt
siden 1600-tallet og man får den umiddelbare følelsen av å ha reist minst 400
år tilbake i tid.
Venezias besynderlige historie opp gjennom tidene har
frembrakt en bemerkelsesverdig by fylt av kunstskatter og arkitektoniske
perler. Fra sin glansperiode i Middelalderen, hvor republikken
Venezia var en av de vestlige verdens stormakter, og til dekadanse og forfall
på 1600- og 1700-tallet, har byen fram til i dag utviklet seg til en av verdens
mest bemerkelsesverdige turistattraksjoner. I den gamle bebyggelsen i Venezia smelter orientalsk og
vesterlandsk stil sammen til et iøynefallende miljø med en egenartet skjønnhet. Flertallet av de storslåtte bygningene i bykjernen ble
oppført i denne perioden.
Markusplassen (Piazza San Marco) - Venezias hjerte, eller
som Napoleon døpte den, Europas storstue er byens
hjerte. Plassen domineres av tre byggverk: klokketårnet Campanile,
kirken Basilica San Marcoog Palazzo Ducale (doge-palasset). Men byen
vrimler av arkitektoniske severdigheter og man kan ikke unngå å bli overveldet
over hvor imponerende og detaljerte de er, og ikke minst hvor godt bevarte de
er!
Vi begynte med klokketårnet
Campanile for å få en bedre oversikt over området. Markuskirkens frittstående
kirketårn ble opprinnelig oppført i år 1173. Det nåværende klokketårnet er en
rekonstruksjon av et tårn som ble oppført på 1500-tallet, men kollapset i 1902.
I dag kan du ta heisen en 70–80 meter over bakken til et utsiktplatå hvor en
får en fantastisk oversikt over plassen og området omkring. Klokketårnet
Campanile er totalt
Palazzo Ducale (Dogepalasset) var den offisielle
residensen til Venezias makthaver og påbegynt en gang på 800-tallet.
I utgangspunktet var det bygd som en festning, men fra 1172 og fremover ombygd
til et elegant palass. Fra den tid fungerte bygningen som dogepalass, men i
tillegg virket den også som regjeringsbygg og rettslokale. Bak palasset fører
en av Venezias mest kjente broer Ponte dei Sospin (Sukkenes bro) til det
gamle fengselet på den
andre siden av kanalen Rio Canonica Palazzo. En av de mange som satt fengslet
her var den venetianske eventyreren og forfatteren Giacomo Casanova, bedre
kjent som en av Europas største kvinneforførere gjennom tidene. Hans erotiske
eskapader førte han opp i mang en innviklet situasjon og til slutt i fengsel.
Han ble plassert i en av de fluktsikre piombicellene (blycellene). Men allerede
året etter klarte han å rømme gjennom taket.
Ellers trenger man ikke noe fast program for å oppleve Venezia. Mye av byens magi kan best oppleves ved å rusle rundt på egenhånd. De fleste som liker å reise og med litt sans for skjønnhet har en mening om Venezia, unn deg en tur til verdens vakreste by før den forsvinner i havet.
Har man tid, bør man også ta en tur ut til en eller flere av småøyene i lagunen; Murano med sitt glassmuseum, hvor innbyggerne har levd av glassblåserkunst i 700 år, den fargesprakende kardemommeøya Burano hvor hovedgeskjeften er kniplinger, Torchello med sin basilika, den eldste bygningen i lagunen, eller gravplassøya San Michele hvor bl.a. Stravinsky ligger.
Markuskirken,
Markusplassen, Kampanilen og Dogepalasset er bare en veldig liten del av arkitektur
og bygninger som Venezia har å by på. For eksempel Sukkenes Bro som ligger rett
ved Dogepalasset og Rialtobroen. Byen simpelthen kryr av arkitektoniske
severdigheter, og man blir helt lamslått av hvor vakre og detaljerte de er, og kanskje
ikke minst, hvor vel bevarte de er! Det er absolutt verdt å tråle alle deler av
byen for å få med seg alt.